Uncategorised

Naa er vi snart paa vei i fly til Cairns. Skal jobbe i Lakeland alikevell! Har skrevet noen blogger paa pc'n, men har ikke faatt lagt dem ut ennaa. skal prove aa faa gjort det i morgen.

Tenkte bare jeg skulle gi alle dere ivrige lesere beskjed om det

29 desember.

Nå har vi kommet oss til Melbourn. Bor i en bydel som heter st. Kilda. Det er helt greit her. Vi bor på to tomanns rom. Anne-sofie og Lars i dobbelseng og jeg og vegard i køyeseng. Helt greie rom og greit hostell. Det er det mest shabby hostellet vi har vært på hittil, men det er et sted å sove. Hostellet heter Oslo hotell, men di prater ikke norsk her, heheJ

Vi skulle egentlig være med Janie og familien ut i outbacken. Vi skulle opp dit til stedet til en annen vennefamilie av familien Stace. Grunnen til at vi ikke ble med var den at søstra til mannen i den andre familien døde 1. juledag i en trafikk ulykke. Blir liksom litt frekt, syns vi, å trenge oss på når noe så tragisk har skjedd.

27. kom vi til Melbourn. Sjekket inn og tok oss en gå tur. Vi bor i utkant strøket der Janie fortalte at det holder til en del horer og sånn. Noe allà ”redlight district” i Amsterdam, bare at her er ikke alt like åpenlyst, men di har røde lys utenfor husene her også for at folk skal vite om di er opptatt eller ikke. KULT, kanskje det er jobb til oss her:-P

Vi gikk inn på en fornøyelses park på ettermiddagen 27. Vi gikk bare å kikket litt, også bestemte vi oss for å prøve noe som minnet litt om et spøkelseshus (allà lisseberg) med levende mennesker og sånn. Det ble kalt Prision breake, basert på tv serien. Alle som kom ut så skikkelig redde ut, så vi tenkte at dette må være bra. Vi gikk å kjøpte billetter (8.50 dollar, 45 kroner per pers) og stilte oss i kø. Skyhøye forventninger. Vi kunne ikke blitt mer skuffa. Den eneste av oss som skvatt litt i begynnelsen var Anne-Sofie, men hun gav seg fort hun også. Vegard skvatt også en gang, pga at Sofie hylte. Det er den største skuffelsen på et tivoli ever. Ikke tok det lang til heller. Ble igrunn litt irritert. Så sinnsykt dårlig setting har jeg aldri vært borti. Da er det mer skummelt å ligge på stranda å sole seg lissom.

I går gikk vi bare en tur til Melbourn. Spiste flake (hai) og chips, og tuslet rundt. Var helt greit. I dag skal vi prøve å finne oss jobb. Vi har lyst til å søke jobb i en dyrepark eller fornøyelses park på gullkysten. Hadde vært grisegøy å fått jobb i dyreparken til Steve Irwin for eksempel! Eller i Movie world (fornøyelsespark), eller Water world. Alle parkene ligger bare med en halv times mellomrom. Det hadde vært drømmejobben akkurat nå. Skal søke litt på nettet og ringe litt rundt i dag. Hvis ikke vi får jobb på noen av di stedene skal vi prøve å få på en gård. Krysser fingrene!

Prates!
Anette

24. desember (Julaften!!!!)

Nå har jeg vært hos Janie i en og en halv uke. Det har ikke skjedd så voldsomt mye, men jeg kan jo fortelle litt om hva som har skjedd.

Jeg ankom Tooridan på fredag 15. desember. Jeg tok toget sammen med Håkon og Tine fra Melbourn til Cranbourn. På togstasjon hentet Janie oss. Det var skikkelig moro å se henne igjen. Vi flyttet inn i et lite hus med tv, kjøleskap, biljardbord og dart. Voldsomt bra. Utrolig moro at hun hadde ordnet ett lite hus til oss. Da fikk vi litt privatliv også.

16. kom V-man ned (Vegard). Da var det fest på flyplassen med gratis mat og drikke. Janie ble kanakas drita. Det var greit nok på festen, men var ikke sånn veldig moro. Bare ukjente mennesker uten tenner. Alle her nede over 30 år virker som di har mistet nesten alt som heter tenner. Rart. De må jo vite hva en tannbørste er! Og tannlege for den sakens skyld.

Lars og Anne-Sofie kom den 20. (onsdag), på kvelden. Jeg, V-man og Janie dro inn til Melbourn for å plukke dem opp. Vi dro dit i 12 tida, for da kunne vi utforske byen litt og ha det litt moro. Vi gikk rundt i Melbourn, så på julevinduene og dro i akvariet. Det var moro. Jeg kjøpte meg også noen nye dvd plater til videokameraet, som ikke funka, så di skal jeg bytte når jeg kommer inn til Melbourn igjen.

I dag har jeg, Janie og V-man vært på en liten kjøretur. Vi dro ut til en halv øy der det er masse pingviner. Der var det veldig flott. Masse døde og levende fugler. Så ingen pingviner da, men var veldig fint der uansett. Etter pingvin øya, stoppet vi på en sjokolade fabrikk. Der var det masse sjokoladehus (i stede for pepperkakehus), sjokolade koalaer, julenisser og alt mulig. Stilig. Deretter gikk turen til dyreparken. Der matet vi og klappet kenguruer, wallebees(???), og masse andre dyr (alpakkaer, wombat, dingoer, esler, tasmanske osv). Den ene kenguruen ble så utrolig glad i meg, og jeg klappet den sikkert i en halv time. Den begynte å slikke meg på halsen og på munnen og øret. Når jeg reiste meg opp for å gå, ble han helt gal. Han klorte meg og prøvde å dytte meg ned igjen. Fikk noen flotte kloremerker. Eg e merka for livet! HeheJ

Da vi kom hjem tok jeg meg en dusj og ordnet meg til festen. Vi dro først en tur bort på besøk til foreldrene til Janie. Deretter dro vi på festen. Der var det skikkelig fest også! Dave (han som hadde festen) hadde leid inn DJer, lys og anlegg. Han og kona hadde laget masse masse masse god mat!! Helt sykt. Og ikke den tradisjonelle julematen mamma! Slapp unna ribba og medisterkakene i år :-D

Vi drakk og danset og hadde det knall gøy der. Dave driver med slanger, og han har en hel haug av phyton slanger. Vi fikk se og kjenne på noen av dem. Den ene var så stor at det må tre mann til for å klare å håndtere den. Den var vistnok ganske aggressiv også, så han tok ikke ut den for å si det sånn.

Vi hadde det som sagt skikkelig gøy. Men janie og co ville hjem ganske for tidlig syns vi. Vi dro hjem i 11 tida. Da vi kom hjem fikk vi lov å åpne en gave hver. Jeg åpnet den gaven med dvd disker og foto albumet med alle di der hjemme som jeg er så utrolig glad i. begynte skikkelig å grine. Det var utrolig koselig. Beste gaven jeg har fått noen gang.

Nå får jeg sove litt.
I morgen tidlig er det åpning av resten av pakkene!

21 november!!

Tjollahopp!
Nå har vi jobbet noen dager, og det går helt greit. Men er ikke så veldig glad i tomater lenger. Nei jeg har ikke spist noen av tomatene. Kunne sikkert gjort det, men har ikke. Det jobben består av er å plukke tomater noen timer på morgenen. Det vil si fra klokka fem - halv seks på morran til mellom 8 til 11. Deretter går vi i skjulet å sorterer og pakker tomatene. Kjempe spennende!!! Hehe Anne-Sofie tar ut alle di råtne tomatene, og jeg sorterer dem etter farge og størrelse. Egentlig er det en maskin som sorterer dem for oss, men vi må bare sjekke at den gjør det riktig, og det er ikke så sjeldent at den gjør noen feil. En ganske hjernedød jobb, men går helt greit å gjøre det i noen uker.

Hun sjefa på jobben derimot er ei skikkelig bitch! Hun bare skriker og kjefter, og ikke ett eneste positivt ord kommer ut av munnen hennes, men det er bare å nikke og si ok og bare overhøre henne egentlig, så går alt greit

Alle folka i leiligheten vår er kjempe hyggelige. Vi bor sammen med to tyske gutter og to franske jenter. Og i di andre leilighetene er det folk fra Japan, Nederland, Tyskland, Polen og rundt om kring. Alle er kjempe koselige!

Vår dagsrytme er nå å stå opp klokken 4 på morran, drar på jobb klokken 5, plukker, pakker, sorterer, drar hjem, dusjer, spiser middag, prater litt og ser på TV, legger oss mellom 7 og 8 på kvelden, og sover. Veldig innholdsrike dager! Men tida går fort, så er helt kurant.

Faktisk har vi hatt en fridag i dag! Vi våknet av oss selv klokken halv 7. Sto opp. Anne-Sofie laget egg og bacon til oss, det var kjempe godt! Så vasket vi hele kjøkkenet. Alle skaper, alle tallerker, alt, så nå er det rent og pent for en dag eller max to alle er jo så møkkete her etter dager med jobb i jord og søle. Men ser vaffal bra ut nå da. Etter det ble vi invitert til lunch. Hun japaneren vi jobber sammen med hadde laget sushi! Det var faktisk veldig godt! Men det var ikke med rå fisk da. Det var med tunfisk, egg og mais, og selvsagt ris. Veldig bra. Hun ene franske som vi jobber sammen med hadde laget muffins, så vi spiste det til dessert og drakk te!

Det er kjempe koselig her. Liker oss kjempe godt. Deilig å være på ett sted i en periode, så vi for en gangs skyld får pakket ut av ryggsekken. Føler oss litt hjemme. Digg!

Anne-Sofie var akkurat å spurte Bunny om vi kanskje kunne få internett tilgang inn hit så vi kan bruke PC’n min til å gå på internett i stede for å sitte inne i leiligheten hennes. Det er liksom litt rart for oss, og sikkert litt litt irriterende for henne å ha oss flyende ut og inn i leiligheten hele tida. Hun syns det var en kjempe god idè, så hun skal kanskje kjøpe en kabel så vi får koblet oss opp. Det hadde vært litt stilig! Da kan vi jo holde dere hjemme litt oppdatert også, og vi har tid til å skrive mail til litt flere også.

Har forresten fått TaxFile Nummeret mitt i dag. Stas!
Gleder meg og gruer meg skikkelig til jul. Rar følelse

Snakkas!
Anette

16 november!

Nå sitter jeg i Bundaberg på hostellet vårt her og tenker litt. Kom med bussen klokken halv 4 til morgenen i dag. Og klokken 5 skulle vi begynne å jobbe. Som du sikkert veit får man sjeldent sove godt på en full buss. Vi var litt slitne da vi kom frem og gledet oss ikke veldig til å begynne å plukke tomater sånn med en gang. Hehe I tillegg kom sjefa inn og sa at vi mest sannsynlig kom til å jobbe til rundt 7 på kvelden for det var så lenge di måtte jobbe i går. Sykt! Vi sa at det skulle gå greit og begynte å tenke positivt. Det er jo penger vi trenger så hvorfor ikke jobbe i 14 timer? Det blir jo penger av det, og det er jo for å tjene penger at vi er her!

Vi dro ut til tomat jordet klokken 5, sola begynte å stå opp, så vi fikk med oss soloppgangen for en gangs skyld!!  Det blåste en del, så var litt kaldt så jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med meg en genser. Vi ble stående uten noenting å gjøre i minst en halv time! Så kom beskjeden. Det var 16 (tror jeg) koreanere som hadde bestemt seg for å ta seg fri i dag. Vi fikk beskjed om at vi ikke hadde sjangs til å gjøre all jobben alene, så vi skulle ta oss fri alle sammen. Jaja, tenkte vi. Da får vi oss litt søvn i hvertfall da.. hadde gira oss opp for å begynne å jobbe, så da kunne vi gire ned igjen. Vi satt bak på lasteplanet til en gård der vi skulle bli plukket opp av minibussen. Satt ute og venta, og venta.

Det kom en søt pusekatt bort til oss. Den hadde brukket begge forpotene fordi moren dens hadde blitt skikkelig mishandlet da hun var gravid. Forpotene hans var helt deformerte og rare. Men han klarte seg veldig bra. Frisk rask og veldig kjælen. Ble nesten litt glad i den katten jeg, fikk lyst til å ta den med hjem.

Etter en liten stund fikk jeg og Anne-Sofie beskjed om at en av oss kunne få jobbe på gården i noen timer. Anne-Sofie sa at hun godt kunne jobbe, for hun trenger pengene mest. Og jeg sa at det var greit. Jeg dro tilbake på hostellet, fant en bok jeg kunne lese litt i og la meg i senga for å slappe av. Jeg sovnet rundt 7 halv 8 tror jeg, og sto opp igjen rundt halv ett. Burde kanskje ikke sovet så lenge, for hadde vært greit og tatt tidlig kvelden i kveld. Skal jo tross alt stå opp igjen klokken 4 i morgen. (SYKT) Men var veldig deilig å sove litt, skal ikke nekte for det.

Anne-Sofie var ferdig for dagen nå nettopp. Hun har vasket bøtter i nesten 6 timer!  morsom jobb, men vi må jo bare tenke PENGER, PENGER, PENGER. Klokken er nå 2 på ettermiddagen. Tjoho!

Leiligheten vår (vi er 6 stk som bor her på to forskjellige rom) er ganske møkkete. Har litt lyst til å vaske og rydde opp skikkelig her, men det er så mange ting som ligger rundt her at det blir litt dumt å begynne å rote og flytte på alle di andre sine ting. Kanskje jeg kan gjøre det når jeg har blitt litt bedre kjent med dem.. Ligger kjeler, tallerker, bestikk, mat og drikke overalt på kjøkkenet. Ikke noe benkplass igjen. Men di jobber veldig hardt her hver dag så skjønner at di ikke har så mye energi til å rydde og vaske etter endt arbeidsdag! 

Det var vel egentlig det som har skjedd siden sist. Nå går Anne-Sofie for å legge seg litt. Skal vekke henne igjen klokken 4. Hva skal jeg finne på i mellomtiden? Kanskje jeg skal lure meg til å vaske litt. (Mamma, du er sikkert helt sjokkert over tankene mine! Du viste nok ikke at du hadde en så ryddig og renslig datter tenker jeg! Hehe)

Klem fra Anette